Arkitekturmuseet i Oslo

Rehabiliteringen av det verneverdige Grosch bygget fra 1820 og magasindelen fra 1912 ble gjennomført under strengt overoppsyn av Riksantikvaren. Ideen til Fehn og Riksantikvaren var å bringe byggene tilbake til det uttrykket som man antar er det som var opprinnelig. Nye innredninger og bygningselement er i hovedsak av eik, glass, marmor og stål (ovatrolbehandlet og rustfritt)

For Paviljongen er det sprengt ut 7000m2 fjell ned til kt +0 og alle sider er sprøytet med betong pga radon. All betong under grunn er vanntett. Betong er utført med hvit sement og stedlig tilslag. Selve takkonstruksjonen bæres av kun fire søyler med ett utkraget konvekst tak ut mot støttemurer med tilsvarende utførelse. Mellom søylene er det etablert ett plasstøpt tak som en hvelving tilsvarende murte hvelv i Groschbygget. Fasadene er kledd med glasspaneler med dim 2850x5850mm sammenføyd av slanke rustfrie festanordninger  og var ved oppførelse visstnok Skandinavias største. I sammenkoblingen mellom den nye Paviljongen og Groschbygget er det etablert ett plasstøpt skalltak av en fjerdedel av ett kjeglesegment. Alle betongarbeider for Paviljongen har vært usedvanlig kompliserte  for alle, fra RIB, bueskive konstruktør, forskalingssnekker, jernbinder og støper. Da all betong også er synlig så er jo resultat lett å vurdere og etter oss i atlants skjønn blitt meget bra.

Bygget ble tildelt BETONGTAVLEN FOR FREMRAGENDE BYGGEKUNST I BETONG FOR 2009 Bygget var også blant fire nominerte til prisen for årets europeiske betongbygg (ECSN award 2010).